Ungdom mot Vold i mastergradskurs

Gjennom sin 14-årige historie har Ungdom mot vold framstått som en suksess. Derfor er det nå på tide gjennom mer systematisk (evaluerings-)forskning å finne ut hva som (eventuelt) virker, hvorfor og for hvem innenfor det tilbudet som Ungdom mot Vold har utviklet, sier Universitetet i Oslo ved Psykologisk Institutt. Et samarbeid mellom Universitetet i Oslo og Ungdom mot Vold, har ført til et helt nytt mastergradskurs for studentene ved Psykologisk institutt.      

Professor Rolv Mikkel Blakar
– Vi har hatt kontakt med Ungdom mot Vold over en periode nå. Først da de var med på noen kurs på Universitet for å skaffe seg faglig påfyll. Deretter da de tok kontakt for å få feedback på metodearbeidet sitt. Det er denne kontakten som er bakgrunnen for at vi nå etablerer et helt nytt mastergradskurs innenfor samfunns- og kulturpsykologi for studentene på Psykologisk institutt, sier psykologiprofessor Rolv Mikkel Blakar ved Universitetet i Oslo.

– Ungdom mot Vold får assistanse av godt kvalifisert ungdom, samtidig blir de kontinuerlig vurdert i sitt arbeid. Studentene skal nemlig skrive rapporter om hva de ser og opplever i sin hospiteringsperiode, både på godt og vondt, forteller Blakar.

For psykologistudentene blir hospiteringsperioden et nyttig supplement til lærebøkene. – For studentene våre er dette en enestående mulighet til å komme seg ut og ta pulsen på samfunnet. Interessen for det nye tilbudet er stor. Vi har mer enn nok søkere til å fylle opp de 15 plassene, sier Blakar, som karakteriserer den nye samarbeidspartneren Ungdom mot Vold som en suksesshistorie. Men selv vellykkede organisasjoner kan bli enda sterkere, mener han.

"For studentene våre er hospiteringen hos Ungdom mot Vold en enestående mulighet til å komme seg ut og ta pulsen på samfunnet"

– Alle ting kan forbedres – ikke minst i en så kompleks verden som den vi lever i. Vi håper samarbeidet med Universitetet i Oslo kan gjøre suksesshistorien Ungdom mot Vold enda litt bedre. Les mer

Samarbeidsområder
De overordnede problemstillinger for et slikt prosjekt vil være:

1) En detaljert beskrivelse/analyse av Ungdom mot Volds ”community psychology‑arbeidsmåter” innenfor rammen av økologisk teori der alle nivåer og systemer – fra storsamfunnet med sine ideologier via mellomliggende nivåer som skole, familie osv til individet – blir trukket inn.

2) En grundig analyse av hvilke endringer i selvopplevelse, selvoppfatning og mål for livet sitt de dømte ungdommene som er/har vært Ungdom mot Volds brukere gjennomgår/har gjennomgått.

3) Den store andelen innvandrerungdom blant Ungdom mot Volds brukere gjør det videre naturlig a) å forsøke å kartlegge faktorer som har bidratt til å rekruttere dem inn på en forbryterbane og b) å identifisere eventuelle fakturer i Ungdom mot Volds arbeidsmåter som er (spesielt) effektive overfor denne gruppen, slik at de etablerer nye mål/meningsstrukturer for livet sitt. Disse problemstillingene vil bli nærmere utdypet nedenfor.

Både teoretisk og metodologisk representerer Samfunnsideologiprosjektet ved Psykologisk institutt, Universitetet i Oslo, psykologisk og samfunnsvitenskapelig kompetanse som vil være ønskelig og nødvendig for å gjennomføre mer inngående analyser av det arbeidet som Ungdom mot Vold utfører og de resultater organisasjonen oppnår. For en kortfattet presentasjon av Samfunnsideologiprosjektet, se vedlegg.


Substansielt materiale
Tidspunktet for å iverksette et mer omfattende forskningsprosjekt med det mål å kartlegge Ungdom mot Volds arbeidsmetoder og hvilke(n) effekt(er) Ungdom mot Vold har på sine brukere, er ideelt. Ikke bare har Ungdom mot Vold vært i funksjon så lenge at det nå foreligger et substansielt materiale å analysere, enda viktigere er at Ungdom mot Vold og Universitetet i Oslo innenfor rammen av en nyetablert mastergrad i ”Kultur- og samfunnspsykologi” har innledet et samarbeid som naturlig kan videreføres til forskning og analyser av over nevnte problemstillinger. 

Et forskningsprosjekt med siktemål å kartlegge Ungdom mot Volds arbeidsmetoder og effekt på brukerne bør gå over tre faser:

Fase I: Opplæringsfase.

Fase II: Forstudier.

Fase III: Hovedprosjekt.
De tre fasene vil være delvis overlappende og vil til en viss grad gripe inn i hverandre. Forskningsprosjektet forutsetter støtte fra departementet.