Hva er neste? E-post

Dilter innvandrerpolitikere etter Frp?

                         

Forrige måned mente SVs Akhtar Chaudhry at alle innvandrere må få rett til norskopplæring, men at de som skulket i norsktimene måtte kastes ut fra landet.

Partiet hans sa umiddelbart nei til forslaget.

Etter å ha foreslått statlige imamer og troskapsløfte til det norske flagg og grunnlov kom Venstres Abid Raja med et reis-hjem-forslag i dag. Etter nyheten om at en imam i Drammen skal ha slått barn i moskeen sa Raja:

- Hvis du ikke ønsker å følge norsk lov så kan du jo flytte et annet sted!

            

Det er interessant å se hvordan landets mest fremtredende politikere med minoritetsbakgrunn nå nærmest kappes om å sende folk ut fra riket. Kanskje det er en ide å først kaste ut alle de illegale som har fått avslag på asylsøknaden og som har gjemt seg rundt i Norges land?

Skyldes disse nye forslagene en høyredreining i de etablerte innvandrermiljøene eller ser man en valgkamp hvor også SV og Venstre forsøker å kapre velgere fra Frp?

Etter Martin Kolbergs utspill tidligere i år om radikal islam ble Arbeiderpartiet anklaget for å dilte etter Frp. Av nettopp herrene Raja og Chaudhry.

Da ble Kolberg anklaget for å ha knekket Frp-koden for så å bruke den selv.

Personlig synes jeg det er positivt at flere snakker om selvransakelse og strengere krav til innvandrerbefolkningen. Men flaggseremonier løser ikke de store praktiske utfordringene.

Og i iveren etter å sanke stemmer er det også greit å minne om at en voldsmistenkt imam hvert tiår kanskje ikke er den største flaskehalsen i integreringsdebatten.

La meg kort oppsummere status for det flerkulturelle Norge.

Nesten en av tre av innvandrere som startet på grunnkurs i videregående opplæring i 2002 sluttet underveis i opplæringsløpet. Manglende studiekompetanse gjør også at innvandrerungdom er underrepresenterte ved universiteter i Norge.

En ny undersøkelse fra OECD viser samtidig at barn fra språklige minoriteter gjør det mye dårligere på grunnskolen enn andre barn.

Listen over såkalte "ghettoskoler" blir også lengre. Ved Hersleb skole i Oslo har 94 prosent av elevene minoritetsbakgrunn og ved Gran skole i Oslo har 93 prosent av elevene innvandrerbakgrunn.

Hva synes våre folkevalgte om en slik segregert utvikling i hovedstaden?

Arbeidsledigheten blant befolkningen er på 3,2 prosent. Men for menn av afrikansk opprinnelse er den på 12, 1 prosent.

Hvis arbeid til alle er jobb nr.1 for regjeringen, hvorfor har da dette tallet for afrikanere nærmest vært på stedet hvil de siste årene?

Eller tror man seriøst at hyppigere eller kanskje obligatorisk deltakelse på dugnaden i borettslaget kan løse dette?

Regjeringen foreslår nå å øke timetallet på norskopplæring til 600 timer for nyankomne innvandrere. Det er et godt forslag.

Men hva hjelper det med språk når selv høyt utdannede innvandrere som er født og oppvokst her ikke får seg jobb?

Raja og Chaudhry bør kanskje etterlyse hva myndighetene har gjort for å endre holdningen til fremmedfiendtlige arbeidsgivere, inkludert det offentlige Norge.

Og når alt dette er sagt så er det også betimelig å minne om alle de hundretusener av innvandrere som er lei av at alt handler om islam, tvangsekteskap og omskjæring.

For hva med Norges største innvandrergruppe på nesten 50.000 mennesker? Når snakket noen minoritetspolitiker sist om utfordringer knyttet til polakkene?