Den største skolekrisa er alle elevene som dropper ut av videregående opplæring.

DE DROPPER UT av skolen. De faller ut av folden, og har vanskeligheter med å komme inn igjen. Noen har mange avbrutte skoleforsøk på «rullebladet», nederlagene står i kø. For hvert forsøk blir fallet dypere. Andre velger andre karrierer. De skaffer seg jobb på egen hånd eller henger sammen med kompiser som heller ikke fikser skolen.

Av Trude Ringheim, kilde Dagbladet.

DE DROPPER UT av skolen. De faller ut av folden, og har vanskeligheter med å komme inn igjen. Noen har mange avbrutte skoleforsøk på «rullebladet», nederlagene står i kø. For hvert forsøk blir fallet dypere. Andre velger andre karrierer. De skaffer seg jobb på egen hånd eller henger sammen med kompiser som heller ikke fikser skolen. De sitter hjemme, sløver og glor på tv og røyker hasj.

Noen finner ut at kriminalitet er enklest. Alt er bedre enn all teorien de ikke makter. Alt frister mer enn lærebøkene de bør lese, men aldri kommer seg gjennom. Det er påfallende mange gutter rundt 16-17 år som sier at de rett og slett hater skolen. De er så skolelei at de gir 120 prosent blaffen.    

I Norge har vi skoleplikt. Men dagens videregående skole gir opp elever som ikke skikker seg. Det er altfor mange elever som ikke mestrer skolesituasjonen og som selvsagt mistrives sterkt med ikke å mestre. Skolen lar dem droppe ut, overlater dem til seg selv, fortvilte foreldre og en svært usikker framtid. For i Norge i 2009 er du ikke mye verdt uten grunnleggende teoretiske kunnskaper.

DE ER MANGE. 10 000 elever slutter hvert år på videregående skole. En av tre norske elever har ikke fullført og bestått videregående skole etter fem år. Jeg gjentar: En av tre. På yrkesfag oppnår bare halvparten av elevene studiekompetanse etter fem år, viser tall fra Statistisk sentralbyrå (SSB). I januar i fjor var det sjokkerende høye elevfrafallet tema på NHOs konferanse. Problemet frafall er altså grundig påpekt og dokumentert. At så ekstremt mange elever dropper ut fra videregående skole er den virkelige skolekrisa i dag. Elevene som faller ut vil garantert dukke opp som utgiftsposter for sosiale ytelser og trygd. Noen av de unge guttene uten utdanning finner veien inn i kriminalitet – og videre inn i fengslene. Ungdommer som faller av lasset er ekstrem sløsing med samfunnsressurser. Man trenger ikke være samfunnsøkonom for å skjønne det.

MANGE FALLER FRA. Og så er det de som faller helt ut. Tall fra Kunnskapsdepartementet 000 ungdommer mellom 16 og 22 år ikke er registrert i noe viser at 10 system, verken i utdanning, jobb eller tiltak. De er heller ikke registrert som arbeidsledige, soldater eller syke. Hallo, hvor er de da? Ser de på MTV?

Man vet litt om dem som slutter: Det er flest gutter. Mange har minoritetsbakgrunn. De fleste har dårlige karakterer på ungdomsskolen og høyt fravær. Mange har foreldre med liten eller ingen utdanning. Det er arbeiderklassens barn som ikke passer inn.

HØNA OG EGGET. Det er slått ettertrykkelig fast at yrkesfagene er blitt for teoritunge. Også yrkesfagene i dagens videregående opplæring er i altfor stor grad tilpasset de teoristerke og skoletilpassede elevene. En fersk FAFO-rapport om yrkesfagopplæringa etter Kunnskapsløftet, peker igjen på at elevene ikke opplever sammenheng mellom teorien de lærer på skolen og praksis i arbeidslivet. Kunnskapsminister Bård Vegar Solhjell lover nå «back to basic» på yrkesfag. Mer praksis, og teori som følger praksis. Det er rein fornuft.

Men mye tyder på at det er mangel på grunnleggende kunnskaper fra ungdomsskolen som er problem nummer én. Elever som ikke kan lese, skrive og regne får garantert trøbbel på videregående. For klarer eleven overgangen til Vg1 grunnkurs og overlever det første skoleåret, øker sjansene sterkt for at han også klarer det andre og tredje året. Det blir for enkelt å snakke om trivsel og individuell tilpasning. Læringstrykket i skolen må opp hele veien.

Men Solhjell fortjener ros for at han vil gå grundig til verks. Kunnskapsministeren skjønner heldigvis at skolevegrerne trenger hjelp lenge før de er blitt skoletapere. Førsteklassinger som sliter skal få støtteundervisning med en gang – ikke vente til åttende klasse når de også har skaffet seg holdningsproblemer til skolen.

MED REFORM 94 kom den gjennomførte teoriskolen. I det godes hensikt, og som en demokratisk rettighet, skulle alle tilegne seg solide, teoretiske kunnskaper. Toget har gått, men alarmerende mange har altså falt av toget. I gode tider har det likevel vært mulig for unge uten utdanning å finne seg en jobb på RIMI eller MacDonalds. Det kan bli verre nå. Teoriskolen handler om dyptgående samfunnsendringer. Det er for seint å drømme seg tilbake til den gang pøbelgutter ble sendt til sjøs og kom tilbake som voksne karer. Det er minst en generasjon siden videregående utdanning bare var for de mest skoleflinke, det var den gang alle de skoleflinke jentene ville bli lærere. Så å si alle jobber krever mer kunnskaper enn tidligere. Arbeidstakere skal ha solid grunnutdanning for at de skal være lett å omskolere. Små menneskemoduler skal passe inn i maskineriet. Mange elever føler definitivt at de absolutt ikke passer inn. Solhjell har ekstremt mange viktige oppgaver å løse.

Om skolefrafallet er det bare en ting å si: Sånn kan vi faktisk ikke ha det.