Vellykket samarbeid kommer unge domfelte til gode

Samarbeidet mellom Ungdom mot Vold og Oslo friomsorgskontor har utviklet seg til en suksess med svært gode resultater for unge domfelte, sier avdelingsleder Petter frøysa ved Oslo friomsorgskontor.    

Unikt for Norge

Ungdom mot Volds oppfølgning av unge domfelte etter endt samfunnsstraff er i tråd med handlingsplanen ”Sammen mot barne- og ungdomskriminalitet (2005-2008)”.

Stortingsmelding 37 slår fast at det Ungdom mot Vold har utviklet innen ettervern og stabilitetsoppfølgning er ”unikt for Norge”.

Samarbeidet mellom Ungdom mot Vold og Oslo friomsorgskontor har utviklet seg til en suksess med svært gode resultater for unge domfelte. I løpet av 2008 har samtlige 61 domfelte gjennomført samfunnsstraff hos Ungdom mot Vold uten brudd. Suksessen bunner i en kombinasjon av å involvere og motivere deltakeren til å ta ansvar for eget liv, samtidig som man gir praktisk støtte ut fra den enkeltes livssituasjon.

Tverrfaglig utvikling

Ungdom mot Vold og Oslo friomsorgskontor er enige om at samarbeidet har vært positivt for den faglige utviklingen hos begge. Den gjensidige forståelsen er økt ved bedre utveksling av erfaringer og betydelig hyppigere kontakt mellom saksbehandlerne.

Avdelingsleder Petter Frøysa, Oslo friomsorgskontor forteller at Ungdom mot Volds metode og samarbeidsform har vært av stor betydning for arbeidet for å forhindre brudd og tilbakefall hos denne gruppen som dels består av de vanskeligste av de vanskelige. Han roser programmet, som er nøye tilrettelagt for denne målgruppen.

- Det er ingen andre tiltak eller programmer som dekker dette behovet per i dag, sier han.

- Ungdom mot Volds språk- og kulturforståelse er avgjørende for arbeidet med ungdom fra innvandrermiljøer. I tillegg har vi stor nytte av at vi kan bruke dem som tolker, sier Frøysa.

Evalueringen av samarbeidet understreker betydningen av de sentrale prinsippene i Ungdom mot Volds arbeid: stor grad av oppmerksomheten rundt den enkelte domfelte som skal være aktiv deltaker i beslutninger og framdriftsplanlegging for sitt eget liv og forståelsen av risikofaktorene ved domfelte og omgivelsene. Programmet KAMP er fleksibelt og godt egnet til individuell tilpasning. Bedre forståelse av seg selv, situasjonen og samfunnet er grunnleggende.

Ungdom mot Volds arbeidsform og det tette og stabile samarbeidet med Oslo friomsorgskontor har gitt gode resultater for begge parter. Ikke minst har samarbeidet kommet hovedpersonene - de unge domfelte – til gode ved å bidra til å finne en mer konstruktiv livsvei.

Mange domfelte – få brudd

UmV er i dag en av Oslo friomsorgskontors største samarbeidspartnere, og er størst i Norge på samfunnsstraff for unge domfelte med middels til høy risiko for tilbakefall. I følge Stortingsmelding nr. 37 er Ungdom mot Vold "(...) en av de største arbeidsplasser for samfunnsstraff i landet. Det er et av svært få tiltak som har etablert kontakt med ungdommer fra innvandrermiljøet og jobber med en målgruppe som i gjennomsnitt har høy risiko for tilbakefall". I stortingsmeldingen framheves det videre at Ungdom mot Vold har ”vært en særlig god brobygger til barn med bakgrunn fra ulike kulturer”, at bruddprosenten er meget lav, og at stiftelsen har ”utarbeidet en arbeidsmetodikk og et påvirkningsprogram med høy faglig standard”. Dette programmet heter KAMP (Kognitiv Atferdsmestring i Praksis), og spiller en viktig rolle i samarbeidet med Oslo friomsorgskontor. Individuelle samtaler, gruppesamtaler og støtte til livsmestring og holdningsendringer utgjør substansen i programmet, som gjør at samfunnsstraffen kan bli et vendepunkt i de unges liv.

Unik oppfølging etter soningen

Ungdom mot Vold arbeider målrettet med unge domfelte også etter endt samfunnsstraff, gjennom stabilitetsoppfølgningen STOPP. Ungdom i en sårbar livssituasjon trenger systematisk oppfølgning over lengre tid slik at rammebetingelsene for den enkelte blir styrket. For å kunne sikre samfunnet mot nye kriminelle handlinger må man bryte det destruktive handlingsmønsteret blant ungdom i kriminalitetsbildet og tilbakeføre den enkelte til samfunnet. Manglende ettervern øker risikoen for tilbakefall. Det eksisterer likevel per dags dato ingen oppfølgningsinstans for denne gruppen. Etter soning møter ulike praktiske utfordringer den domfelte. Mange i denne gruppen er særlig vanskeligstilt i forhold til skolesystem og arbeidsmarkedet. Samtidig har mange gjeld til det offentlige eller til privatpersoner. Videre sliter noen med konflikter, familieproblematikk, identitetskonflikt med mer.